Et trapes
La oss kalle lengden av de to parallelle sidene for og , og sette avstanden mellom dem lik.
" alt="Et trapes der de to prallelle sidene er a og b, mens høyden er h.">
Vi trekker en diagonal slik at vi får to trekanter. Nå kan vi finne arealet til trapeset.
" alt="Trapeset delt i to trekanter med en diagonal som går fra det nederste venstre hjørnet til det øverste høyre hjørnet.">
Arealet til hele trapeset er lik summen av arealene til to trekanter. Den nede til høyre har grunnlinje og høyde , og arealet av denne blir derfor . Trekanten oppe til venstre har grunnlinje med lengde (den sidelengden som er øverst i trapeset), og denne trekanten har også høyde, og dermed areal .
Vi legger sammen arealene til trekantene og får at arealet til trapeset er lik
Ved å sette på felles brøkstrek og faktorisere telleren, skriver vi formelen på denne måten
Vi har dermed en formel som kan brukes til å beregne arealet av ethvert trapes hvor vi kjenner sidelengdene og til de to parallelle sidene og avstanden mellom disse.
Eksempel
Regn ut arealet av trapeset.
" alt="Trapeset der de to parallelle linjene er 2 m og 4 m lange, mens trapeset er 1 m høyt.">
Trapezoids
Trapezoids are quadrilaterals that have two parallel sides and two non-parallel sides. It is also called a Trapezium. A trapezoid is a four-sided closed shape or figure which cover some area and also has its perimeter. It is a 2D figure and not 3D figure. The sides which are parallel to each other are termed the bases of the trapezoid. The non-parallel sides are known as legs or lateral sides. The distance between the parallel sides is known as the altitude. The area of trapezium along with its types, properties and other trapezoids-related formulas are provided here in this article.
What is a Trapezoid?
A trapezoid is a polygon that has only one pair of parallel sides. These parallel sides are also called parallel bases of trapezoid. The other two sides of trapezoids are non-parallel and called legs of trapezoids.
There is some disagreement over the definition of trapezoids. One school of mathematics considers that a trapezoid can have one and only one pair of parallel sides, while the other argues that there can be more than one pair of parallel sides in a trapezoid. If we consider the second definition, a parallelogram is also a trapezoid according to that. B
Geometriske former i matematikken
Geometriske former spiller en vigtig rolle i matematikken. Disse former er grundlæggende elementer, der hjælper os med at forstå og analysere forskellige geometriske egenskaber og relationer.
Forskellige former i matematikken
I matematikken kommer vi på tværs af mange forskellige former, der hver har deres unikke egenskaber og kendetegn. Nogle af de mest grundlæggende former inkluderer cirkler, kvadrater, rektangler, trekanter, parallellogrammer og trapezer.
Cirklen er en geometrisk form, hvor alle punkter på cirkelomkredsen er lige langt fra centrum. Den har egenskaber såsom radius, diameter og omkreds.
Kvadratet er en firkantet form, hvor alle fire sider er lige lange, og alle vinkler er rette. Den har egenskaber såsom sidelængde, omkreds og areal.
Rektanglet er en firkantet form, hvor alle fire vinkler er rette, men siderne kan have forskellige længder. Den har egenskaber såsom længde, bredde, omkreds og areal.
Trekanter er former med tre sider og tre vinkler. De kan klassificeres som ligebenet, ligesidet eller forskelligebenet, afhængigt af sidelængder og vinkler i trekanten.
Parallellogrammer er firkantede former, hvor de modsatte s
Trapes er en firkant der minst to av sidene er parallelle. Hvis de andre to sidene også er parallelle, er trapesen et parallellogram.
Faktaboks
- Uttale
- trapˈes
- Etymologi
- tysk, fransk, fra senlatin og gresk
Høyden i et trapes er den vinkelrette avstanden mellom de to parallelle sidene. ArealetA er lik halve summen av lengdene til de parallelle sidene a og b, multiplisert med avstanden mellom dem, som kalles h. Med symboler skrives dette
A = ½(a + b)·h
Les mer i Store norske leksikon
- Artikkelen inneholder tekst fra:
- Sist oppdatert:
- , se alle endringer
Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Store norske leksikon (): trapes - matematikk i Store norske leksikon på Hentet fra
.